12. oktober skriver Aftenposten at en psykolog meldte fra til barnevernet om at Anders Behring Breivik, da 4 år gammel, ble utsatt for omsorgsvikt og at han burde tas ut av sitt eget hjem. I følge forsvarer Geir Lippestad er det ” to rapporter som er sendt fra psykolog til barnevernet, hvor man varsler om at man er bekymret for alvorlig skjevutvikling dersom det ikke gjøres noe med omsorgssituasjonen”. Barnevernet fulgte ikke opp dette og det overrasker meg absolutt ikke. Etter 22. juli har jeg hele tiden tenkt at samfunnet må ha sviktet på et eller annet tidspunkt, eller sannsynligvis flere ganger. Også omsorgssvikt har jeg tenkt på som følge av hvordan mange har beskrevet Anders Behring Breiviks trekk. Ansvaret for de grusomme handlingene blir i siste instans hans eget uansett hvordan man vrir og vender på det, men dette bør få oss til å bli mer vårt eget ansvar bevisst, som samfunn og som medmennesker. Samfunn med mennesker som ikke ser hverandre er farlige. Kunne dette vært unngått? – Ja, det tror jeg. Ingen mann er en øy, heter det, og heller ikke Behring Breivik har levd i isolasjon alltid.
http://www.aftenposten.no/nyheter/22juli/article4254174.ece
”when one of you falls down he falls for those behind him, a caution against the stumbling stone. Ay, and he falls for those ahead of him, who though faster and surer of foot, yet removed not the stumbling stone”
Khalil Gibran
